Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg egentlig skal gjøre med livet mitt; hva passer for meg? Burde jeg satse på et liv innen kunstens verden, eller burde jeg gi slipp på drømmene?
Selvfølgelig hadde det vært fantastisk med en kreativ livsstil som det. Det eneste er om jeg faktisk har evnene til å gjøre det bra. Fotografi, tegning, maling, you name it. Jeg driver med alle tre med ikke så jevne mellomrom. Tegning er min største lidenskap, men å leve av det krever et stort pågangsmot - ikke minst dedikasjon til å holde på med det flere timer om dagen. Selvfølgelig gjør jeg det nå også, men det er bare til fritidsbruk. Lever man av det, burde man ta det seriøst. Helst hele tiden.
Jeg kan oppsummere min tegnefortid med to ord: Hele livet. Barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, og videregående. I det siste har jeg sett tilbake på tegninger jeg har tegnet opp igjennom årene, og jeg liker ikke hva jeg ser. Men sånn er det jo; når man blir bedre i noe, og man ser tilbake på hva man selv har laget i fortiden, legger man mye merke til hva man har forbedret seg i. Hvert menneske som lever har i hvert fall én ting de er god i. For meg er det akkurat det. Tegning.
Men så kommer yrkesvalgene. Illustratør, concept artist, animatør, and so on. Hvorfor jeg lurer på dette er rett og slett ikke annet - jeg tviler på min egen evne til å gjøre det bra i den verdenen. Uansett hva du velger å bli, vil man trenge kontakter, og mange av dem. Man trenger en imponerende portfolio og et løfte om at man kan levere noe til en bestemt tid. Det siste kan variere litt, men det er ett av de viktigste punktene.
Tradisjonell tegning, altså papir og blyant, er noe som ligger svært høyt oppe i hodet mitt, i hvert fall. Nå til dags tar dataanimasjon skikkelig av. Det blir som den nye standarden, liksom. Det har holdt på i en del år, og mulighetene blir flere innenfor mangfoldet av programmer og tilbehør som forbedrer resultatet. Derfor virker det som at tradisjonell tegning kunne vært et bra valg - go against the flow. Noen må vise de unge i dag at det finnes noe utenom 3D. Jeg kan vedde på at det er mange på ungdomshuset som ikke har sett mange gamle Disney-filmer. No respect. Jeg elsker gamle Disney-filmer. Men ikke mange av de nyeste. High School Musical, for eksempel. Jeg har ikke sett de, men det vil jeg heller aldri gjøre.
Jeg blir ofte sittende på kjøkkenet og se på barna i barnehagen rett over veien når jeg er nede på ungdomshuset. De har ennå ingen bekymringer om hvilke valg de skal ta når de vokser opp. De er så heldige. Det er forresten den samme barnehagen jeg gikk i da jeg var liten, nå for 14 år siden.
"Drømmer skal ikke gå i oppfyllelse, for da er de jo nettopp ikke det - drømmer."
Hm...
kanskje jeg skal bli brannmann.
Damn, så filosofisk du ble a. Du finner nok ut hva du vil, du er jo god til å tegne. Er bare å satse på det man vil.
SvarSlettBrannmann ja, Robin, der har du det! Tror jeg du ville passet ypperlig som!
SvarSlettMen fra alvor til spøk, din gjøk!
Dette var et blogginnlegg som omhandler det de fleste på vår alder blir tvunget til å tenke på i disse dager, inkludert meg selv. Jeg forstår veldig godt hva du prater om og har tenkt flere av de tankene du har;
-En kreativ livsstil kunne jeg også tenkt meg, men så kommer tvilen fordi, for som du nevner, kommer det til å kreve mye å kjempe seg opp i denne verdenen. Det skal nok en del arbeid til før man virkelig lykkes, men man kan da også ha litt flaks?
Jeg synes nesten det er verre å se andre fundere over dette "jobbspøkelset" som ser ut til å spøke innen de fleste yrkesgrener. Men egentlig bør ikke dette stoppe én! For er det ikke tegning du lever for? Er det ikke tegning du kanskje elsker å drive med?
Du sier at du tviler på din egen evne til å gjøre det godt i denne verdenen; og jeg ser den, de samme tankene har jeg også oppe i hodet mitt med tanke på å utdanne meg videre innen foto. Men samtidig er det fryktelig synd å måtte gi slipp på drømmen før man i det hele tatt har prøvd seg! Har du for mye å tape på å starte på en utdanning som f.eks illustratør eller en linje på høgskole med tegning og i verste fall finne ut at dette ikke var noe for deg allikevel? (I hvert fall hvis det likevel ikke er noe annet du kunne tenkt deg foreløpig?!) Og hva hvis du faktisk har det som skal til Robin?
Og med tanke på barna i barnehagen; Akk ja! De er heldige, enn så lenge. Noen ganger skulle jeg selv ønske at jeg bare kunne leve et helt bekymringsfritt og ganske svart-hvitt liv akkurat som de gjør, men så kommer fornuften og forteller meg noe annet.
Hallvard: Filosofisk ja, der sa du det. Denne typen tankegang skjer som oftest inne i hodet mitt, men jeg følte for å dele det denne gangen. Takker for det, men jeg kan bli mye bedre.
SvarSlettSilje: Takk for den, hahah! Jeg aner en smule sarkasme. Surprise surprise, men jeg kan faktisk ikke se meg selv som brannmann!
Men det var vel med vilje, kanarifugl. Jeg bare vet det!
Da er jeg glad for at jeg har noen å dele mine tanker med.
Det er ikke tvil om at det skal mye til for å klare seg i en kreativ livsstil. Det er noe foto og illustrasjon har til felles. Når du sier flaks, mener du da at man kan være heldig og møte en med kontakter, for eksempel? Jeg kom til å tenke på en annen type flaks; at du klarer å lage noe eksepsjonelt den ene gangen, at man er heldig med kroppsoppsettet, posituren og denslags(dette gjelder jo da innen tegning), for det kan jo skje. Men den typen flaks kan man ikke håpe på.
Så klart, tegning er det jeg lever for, og jeg elsker å drive med det. Men det jeg må ta i beregning er at jeg alltid har brukt det som en hobby, at jeg ikke har satset så mye på det innen jobbrelaterte temaer. Når man gjør det hender det at man ikke ser like alvorlig på det som man ellers skulle gjort. I det siste har jeg prøvd å jobbe mye mer med det, og jeg merker umiddelbart at det er en stor forskjell. Det er nok noe som bare må synke inn etterhvert.
Jeg synes det er forferdelig å tenke over å gi slipp på drømmen, som du sier. Det er mye man må gruble over. Det som er greia er at det må være en grunn til hvorfor du skal bli valgt til å lage noe for noen. Man må stå ut blant havet av personer, gjerne ha en ganske original stil, og vinne tilliten til de som har ansatt deg til en jobb, ellers kan de like greit velge en annen til å gjøre det, for de taper ikke noe på å ansette andre enn deg. Jeg føler at det fortsatt er en stund til jeg er inne på det området. Jeg har igrunn ikke mye å tape på når det gjelder å starte på en utdanning. Bortsett fra penger, selvfølgelig. Og å ha det som skal til har jeg nok ikke ennå. Det må nok litt mer til på den fronten. Har fortsatt nesten et halvt år til siviltjenesten er over - jeg har lovet meg selv at jeg skal jobbe mye mer med dette til da, så får jeg se hvor langt jeg er kommet!
Noen ganger er det dessverre lett å bli veldig negativ med tanke på å nå en drøm. Slik er jeg kanskje selv også. Jeg avslår den før den i det i det hele tatt er en mulighet. Jeg merker at du har tenkt mye på det, og det er jo også viktig med tanke på om man skal fortsette med det eller ikke. Hvis du er veldig usikker, hva med å rådføre deg med noen som kjenner deg og tegninen din? Jeg tror vel det er få som starter på utdanning som har det som virkelig skal til i det man begynner, man må ha ferdighetene og vise lovende takter, men man krever da aldri at man skal være ferdig før man har begynt! Utviklingen kommer jo også til å skje gjennom studiet. Uansett, så ser jeg også det du sier, og forstår alle tankene rundt det å få jobb etterpå. En ting er jo å ta en utdanning, en annen ting er som sagt å få jobb etterpå.. Robin, det skal visst ikke være lett! Har du forresten noen tanker om hva annet du kunne funnet på til neste år isteden?
SvarSlettÆsj, jeg har tenkt alt for mye på fremtiden min i dag. Lenge leve øyeblikket! ;)