Glede og smerte.

Så, på fredag var det, endelig...

Play! - A Video Game Symphony som tok plass i Ekeberghallen i Oslo. Det var mildt sagt kjempefantastisk. Et symfoniorkester bestående av musikere fra mange deler i verden, et veldig talentfullt kor, samt en kjempeflink dirigent ved navn Arnie Roth, som spilte masse musikk fra veldig populære videospill; Super Mario, Sonic The Hedgehog, Chronicles of Riddick, Chrono Trigger/Cross, Castlevania, Guild Wars, Kingdom Hearts, Battlefield 1942, The Elder Scrolls IV: Oblivion, og mange fler mens det ble vist klipp fra spillene på prosjektorskjermen som hang over orkesteret. Virkelig en helt utrolig kveld.

Like før det hele startet.

Litt nærmere bilde av scenen, fortsatt før det hadde startet.

Jeg synes det er flott at det finnes noe som dette, noe som bringer glede til alle som liker videospill og symfonimusikk. Symfonimusikk i seg selv bringer for meg minner om de gamle Disney-tegnefilmene og ikke minst Fantasia, som alle sikkert har hørt om.
Begge partene passer faktisk utrolig bra sammen. Symfonimusikk høres vel sjeldent dårlig ut, men jeg er veldig positiv ovenfor den gleden som utspredde seg inni meg da de forskjellige låtene ble fremført, og den gåsehuden man får når man hører eller ser noe som man virkelig har sansen for. Dere vet definitivt hva jeg mener.

Under Chrono Trigger/Cross-medley'en.

Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok flere bilder enn de fire som det endte med. Men jeg skal få passet på å ta flere bilder neste gang Play!-orkesteret kommer tilbake til Norge, som muligens kanskje skjer igjen om to år. Første gangen Norge fikk besøk av de var i 2007 på Electroworld-messen i Lillestrøm. Jeg skulle fått med meg det den gangen også.

Jeg beklager når det gjelder bildekvaliteten, da det eneste jeg hadde var mobilkameraet. Men hey, se! Mario var der!

Det var først da konserten var ferdig at ting skulle gå litt dårlig. Det ble gitt beskjed om at det skulle gå tre busser ned til Oslo S igjen. Og jo da, det gikk buss. ÉN.Som vi ikke kom på engang. De hadde også gitt beskjed om at de skulle ta flere turer, men det gjorde den ikke, nei. Så det endte opp med at vi gikk, for fot, helt ned til Oslo S, som overraskende nok ikke tok så lang tid man skulle tro. Og da tok man også det siste toget som i det hele tatt gikk, nemlig Lillestrøm-toget som dro klokken 01:10 og ankom Lillestrøm en drøy halvtime senere. Jeg kan si at det var ille å gå derifra og opp til Rælingen igjen, for ryggen klagde noe skikkelig på det. Men likevel var det jo gøy, siden  jeg og Hallvard snakket tull nesten hele veien.Og ja, nå som jeg sa det; ryggen har faktisk blitt enda verre siden sist uke. Det gjør skikkelig vondt etterhvert når jeg er ute og går, som ikke er så fryktelig sjeldent. Har faktisk hovnet opp nede i korsryggen - og man må jo selvfølgelig kjenne på det innimellom. Sånn er det bare. Så i morgen tidlig skal jeg til legen så jeg kan bli sykmeldt. Er ikke deilig å jobbe med ryggen sånn den er nå.

Så sånn er det.
Enn med dere?

Gøyhet (er det et ord?)

Til fredag skal jeg og Hallvard på Ekeberghallen og være vitner til PLAY! - A Video Game Symphony, som består av orkestermusikk av mange av de beste videospillene som noensinne er laget. Jeg gleder meg noe vanvittig.

Ellers har man sett en film som heter Pineapple Express, som faktisk var ganske bra. Oppdaterer om den senere; orker ikke nå siden jeg nesten ikke har kraft i tankegangen akkurat nå.

Enn så lenge;
en god natt til dere alle. :)

Nei, nei, nei...

Hello!! From Microsoft Award Team 2009!!! Congratulations!!!
We are Happy to inform you that your E-mail Account has won
you $1,000,000.00 (One Million Dollars) from the prestigious
Microsoft MSW MEGA JACKPOT LOTTO program held in UK.
Your lucky winning number falls within our Africa booklet
representative in West Africa as indicated in your play coupon,
In view of this, your $1,000,000.00 (One Million Dollars) cheque
would be released to you by our Fiduciary Agent in West Africa.
Please contact the claims director below for further details:

NAME: MR David Moore
Head, Winning Claims Dept.
Email: davidmoore328@gmail.com

You are to quote Your personal datas as specified below:

1.FULL NAMES:_2.ADDRESS:_3.SEX: 4.AGE: 5.MARITAL STATUS:
6.OCCUPATION: 7.TELEPHONE NUMBER: 8.COUNTRY:

Sincerely,
MRS. SUSAN LARS
Microsoft Promotion Team

Dette fant jeg i innboksen min i dag.
Det verste er at noen folk går på det. Merk deg det som er "bolded".
Vest-Afrika.
Hvilken republikk befinner seg i Vest-Afrika? Jo. Det er Nigeria.
Husker jeg så en dokumentar om det; mange Nigerianere som satt på et datarom og konstruerte falske emailer, akkurat som denne.
Uansett - dette er så usannsynlig som det går an.
Email-adressen min har selvfølgelig vunnet i et årlig lotteri som blir holdt i Storbritannia av Microsoft. Uten at jeg har meldt meg på eller noe.
Big surprise.
Tenk om jeg faktisk hadde vunnet én million dollar... DET hadde vært stas, det.
Gah...
Curse you, fraud.

My friend.

These are my friends.
See how they glisten.
See this one shine...
How he smiles in the light.
My friend.
My faithful friend...
Speak to me friend.
Whisper...
I'll listen.
I know, I know you've been locked
out of sight
all these years, like me
My friend...
well I've come home to find you waiting.
Home, and we're together!
And we'll do wonders.
Won't we?
You there, my friend?

Mmmm...
Jeg vil se Sweeney Todd igjen.

Rask skisse by yours truly

Solnedgang.

Tatt med mobilkamera siden jeg ikke kan finne kortleseren for øyeblikket.
Jeg må si at det likevel gjorde det ganske stilig med uklarheten.

At det går an.

Nå i de siste forbipasserende dagene har formen lurt meg trill rundt. Jeg tror jeg føler meg bra, og så viser det seg at jeg faktisk ikke gjør det. Forkjølelsen kommer og går som togene på Oslo S. Hodepinen deler samme skjebne, igrunn fordi den bare eksisterer fordi forkjølelsen gjør det.
Jeg takker dere, nesespray og paracet.
Var uansett på en fest hos Anders, som jeg kjenner fra videregående og som kamerat av Ståle, en grevlingkonge oppvokst i Sørumriket. Der var det både kjente og ikke-kjente, men det ble jo likevel en bra kveld, til tross for at jeg ikke drikker!

Resten av helgen har også vært flott. I går var Hallvard og jeg med pappa for å se på stereofotografi og 3D-film på Filmens Hus i Oslo. Konseptet er like fantastisk som resultatet. Det var innslag med landskapsbilder fra rundt omkring hele verden, virkelig stilige nærbilder av is (hvorav lydopptaket hadde blitt tatt opp ved selveste Nøklevann hvor jeg har vært flere ganger!), nærbilder av farget væske som treffer melk som resulterer i virkelig fargesterke plask, og et filmklipp fra et dansk barneprogram om universet.
Det var vidunderlig og virkelig noe man burde ha fått med seg.

Etter forestillingen var ferdig ble Hallvard og jeg sluppet av ved Oslo S for å ta en typisk tur innom Outland, mens pappa dro videre til Dubliner.
Da vi skulle ta Kongsberg-toget til Sandvika, syntes jeg at jeg så en kjent figur bortover på perrongen, og jammen var det ikke Ståle! Han og en venninne var på vei tilbake til folkehøyskolen deres i Sunnhordland.

Ellers har man sett ferdig første sesong av Flight of the Conchords, og sett 40-Year Old Virgin (som jeg har sett fra før av, men for lenge siden) og Stranger Than Fiction.  Sistnevnte var like bra som jeg forestilte den var, om ikke bedre. Will Ferrell gjør det skikkelig bra i rollen som Harold Crick, en revisor fra IRS, som plutselig våkner en morgen og hører en stemme i hodet sitt som forteller om alt han gjør. Det viser seg at han er hovedfiguren i en roman av Karen Eiffel, som er kjent for å alltid ha hovedfigurer som dør i slutten av bøkene. Se den. Se den!

Nå sitter man med blyanten i hånden, uten en anelse om hva som skal tegnes.

Typisk? Skulle bare mangle.

Har jeg glemt noe?

Who's laughing now?!

Føler meg litt bedre nå enn det jeg gjorde tidligere, så det er bra.
Jeg hentet mobilen min på service på vei hjem til Sandvika, noe som gjør meg veldig fornøyd. Nå blir det tegning og musikk, og kanskje litt Street Fighter IV, resten av kvelden.

Ha en videre fin kveld, følgere. :)

Sickness arrived earlier than expected.

I hele går kveld og i dag har jeg følt meg rettere sagt helt for jævlig. Hodepine, rennende nese og litt ør i kroppen. Hadde tatt en paracet eller to i dag tidlig om vi i det hele tatt hadde hatt det, men nei da, det er vi tomt for.
Dette stopper meg likevel ikke fra å gå på jobb. Jeg håper dette bare går over til i kveld eller morgenen. Da skal jeg nemlig ha fri som avspasering fra å ha jobbet på Rælingen UKM hele søndagen som var. Inn grytidlig til Oslo. Har ikke vært inne i Oslo så tidlig før, unntatt når man regner med å bytte tog for å komme seg fra Sandvika til Rælingen og vice versa, så det skal bli gøy. Har hørt at det er veldig deilig der da.

-Plutselig avslutning av innlegg-

Fremtiden - hva vil skje?

Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg egentlig skal gjøre med livet mitt; hva passer for meg? Burde jeg satse på et liv innen kunstens verden, eller burde jeg gi slipp på drømmene?

Selvfølgelig hadde det vært fantastisk med en kreativ livsstil som det. Det eneste er om jeg faktisk har evnene til å gjøre det bra. Fotografi, tegning, maling, you name it. Jeg driver med alle tre med ikke så jevne mellomrom. Tegning er min største lidenskap, men å leve av det krever et stort pågangsmot - ikke minst dedikasjon til å holde på med det flere timer om dagen. Selvfølgelig gjør jeg det nå også, men det er bare til fritidsbruk. Lever man av det, burde man ta det seriøst. Helst hele tiden.

Jeg kan oppsummere min tegnefortid med to ord: Hele livet. Barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, og videregående. I det siste har jeg sett tilbake på tegninger jeg har tegnet opp igjennom årene, og jeg liker ikke hva jeg ser. Men sånn er det jo; når man blir bedre i noe, og man ser tilbake på hva man selv har laget i fortiden, legger man mye merke til hva man har forbedret seg i. Hvert menneske som lever har i hvert fall én ting de er god i. For meg er det akkurat det. Tegning.

Men så kommer yrkesvalgene. Illustratør, concept artist, animatør, and so on. Hvorfor jeg lurer på dette er rett og slett ikke annet - jeg tviler på min egen evne til å gjøre det bra i den verdenen. Uansett hva du velger å bli, vil man trenge kontakter, og mange av dem. Man trenger en imponerende portfolio og et løfte om at man kan levere noe til en bestemt tid. Det siste kan variere litt, men det er ett av de viktigste punktene.

Tradisjonell tegning, altså papir og blyant, er noe som ligger svært høyt oppe i hodet mitt, i hvert fall. Nå til dags tar dataanimasjon skikkelig av. Det blir som den nye standarden, liksom. Det har holdt på i en del år, og mulighetene blir flere innenfor mangfoldet av programmer og tilbehør som forbedrer resultatet. Derfor virker det som at tradisjonell tegning kunne vært et bra valg - go against the flow. Noen må vise de unge i dag at det finnes noe utenom 3D. Jeg kan vedde på at det er mange på ungdomshuset som ikke har sett mange gamle Disney-filmer. No respect. Jeg elsker gamle Disney-filmer. Men ikke mange av de nyeste. High School Musical, for eksempel. Jeg har ikke sett de, men det vil jeg heller aldri gjøre.

Jeg blir ofte sittende på kjøkkenet og se på barna i barnehagen rett over veien når jeg er nede på ungdomshuset. De har ennå ingen bekymringer om hvilke valg de skal ta når de vokser opp. De er så heldige. Det er forresten den samme barnehagen jeg gikk i da jeg var liten, nå for 14 år siden.

"Drømmer skal ikke gå i oppfyllelse, for da er de jo nettopp ikke det - drømmer."

Hm...
kanskje jeg skal bli brannmann.