Glede og smerte.

Så, på fredag var det, endelig...

Play! - A Video Game Symphony som tok plass i Ekeberghallen i Oslo. Det var mildt sagt kjempefantastisk. Et symfoniorkester bestående av musikere fra mange deler i verden, et veldig talentfullt kor, samt en kjempeflink dirigent ved navn Arnie Roth, som spilte masse musikk fra veldig populære videospill; Super Mario, Sonic The Hedgehog, Chronicles of Riddick, Chrono Trigger/Cross, Castlevania, Guild Wars, Kingdom Hearts, Battlefield 1942, The Elder Scrolls IV: Oblivion, og mange fler mens det ble vist klipp fra spillene på prosjektorskjermen som hang over orkesteret. Virkelig en helt utrolig kveld.

Like før det hele startet.

Litt nærmere bilde av scenen, fortsatt før det hadde startet.

Jeg synes det er flott at det finnes noe som dette, noe som bringer glede til alle som liker videospill og symfonimusikk. Symfonimusikk i seg selv bringer for meg minner om de gamle Disney-tegnefilmene og ikke minst Fantasia, som alle sikkert har hørt om.
Begge partene passer faktisk utrolig bra sammen. Symfonimusikk høres vel sjeldent dårlig ut, men jeg er veldig positiv ovenfor den gleden som utspredde seg inni meg da de forskjellige låtene ble fremført, og den gåsehuden man får når man hører eller ser noe som man virkelig har sansen for. Dere vet definitivt hva jeg mener.

Under Chrono Trigger/Cross-medley'en.

Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok flere bilder enn de fire som det endte med. Men jeg skal få passet på å ta flere bilder neste gang Play!-orkesteret kommer tilbake til Norge, som muligens kanskje skjer igjen om to år. Første gangen Norge fikk besøk av de var i 2007 på Electroworld-messen i Lillestrøm. Jeg skulle fått med meg det den gangen også.

Jeg beklager når det gjelder bildekvaliteten, da det eneste jeg hadde var mobilkameraet. Men hey, se! Mario var der!

Det var først da konserten var ferdig at ting skulle gå litt dårlig. Det ble gitt beskjed om at det skulle gå tre busser ned til Oslo S igjen. Og jo da, det gikk buss. ÉN.Som vi ikke kom på engang. De hadde også gitt beskjed om at de skulle ta flere turer, men det gjorde den ikke, nei. Så det endte opp med at vi gikk, for fot, helt ned til Oslo S, som overraskende nok ikke tok så lang tid man skulle tro. Og da tok man også det siste toget som i det hele tatt gikk, nemlig Lillestrøm-toget som dro klokken 01:10 og ankom Lillestrøm en drøy halvtime senere. Jeg kan si at det var ille å gå derifra og opp til Rælingen igjen, for ryggen klagde noe skikkelig på det. Men likevel var det jo gøy, siden  jeg og Hallvard snakket tull nesten hele veien.Og ja, nå som jeg sa det; ryggen har faktisk blitt enda verre siden sist uke. Det gjør skikkelig vondt etterhvert når jeg er ute og går, som ikke er så fryktelig sjeldent. Har faktisk hovnet opp nede i korsryggen - og man må jo selvfølgelig kjenne på det innimellom. Sånn er det bare. Så i morgen tidlig skal jeg til legen så jeg kan bli sykmeldt. Er ikke deilig å jobbe med ryggen sånn den er nå.

Så sånn er det.
Enn med dere?