Bah.

Hvorfor skal jobbsøknader være så vriene å skrive? Selv om man vet om seg selv hva man egner seg til, så er det bare så merkelig vanskelig å få ned.

Dette gjelder Panduro Hobby, forresten. Hadde vært interessant å jobbe der. Har jo en del erfaring med det fra før av.

Usj, får vel prøve å fortsette.

Returnal? We'll see.

Jeg kan vel godt begynne med at det har vært en god stund siden jeg har skrevet noe her. Lysten til å legge inn et innlegg (hvorfor får jeg følelsen av av det ble veldig rart?) har vel ikke vært på sitt høyeste, kan man trygt si. Dette skal heller ikke bli så fryktelig langt. 

Jeg er ferdig som sivilarbeider. Jepp, min siste dag var tirsdag i forrige uke. Kommer til å savne den fantastiske jobben jeg hadde på Aamodt ungdomshus i hele sivilarbeiderperioden. Mange flotte ungdommer jeg har blitt kjent med, og noen litt ille, men de blir jo igjen i hukommelsen, de også. Siden da har jeg tilbrakt en halv uke på hytta ved Sandefjord, til stor glede og avslappenhet, og siden fredag til nå har jeg vært hjemme. Jeg tenker jeg blir arbeidsledig en liten stund til, først og fremst for å få trent opp ryggen min litt, og at det er deilig å endelig ha litt fri igjen. Plages fortsatt av ryggsmerter etter den lille uturen jeg hadde for en nå snart fem måneder siden, hvis jeg ikke tar grundig feil nå. Jeg har mistet tellingen komplett, og det er ikke lettere når hele tidspersepsjonen endrer seg noe grundig til noe helt forfjamset. Skremmende saker. Men nå ser det i alle fall ut til at ting går den veien de er ment å gå. 

Når det gjelder tegning, however, kan jeg trygt si at jeg er utrolig imponert over hvor mye jeg faktisk har forbedret meg det siste året - ironisk nok  ikke før -etter- videregående. Jeg tror jeg har tatt bedre fatt i det fordi jeg ikke har hatt noe skolepress og da heller har måttet ty til mine egne kilder og evner, pluss at det er deilig å koble av med noe kreativt en gang utpå kvelden. Men ja, jeg kan si at jeg tar i bruk mye mer av det jeg lærte nå enn jeg gjorde der og da. Dumt, ja, men likevel. 

Jeg tror det holder for nå. På ettermiddagen "i morgen" blir det tur til Lefdal for å finne en bra multifunksjonell printer. Det vil altså si at den også har - tadaaaa~ - en scanner. Noe jeg virkelig har bruk for!

God natt, følgere. Og vi treffes kanskje igjen.

Hmmm...

Jeg føler ikke det er vits i å blogge lenger...

Glede og smerte.

Så, på fredag var det, endelig...

Play! - A Video Game Symphony som tok plass i Ekeberghallen i Oslo. Det var mildt sagt kjempefantastisk. Et symfoniorkester bestående av musikere fra mange deler i verden, et veldig talentfullt kor, samt en kjempeflink dirigent ved navn Arnie Roth, som spilte masse musikk fra veldig populære videospill; Super Mario, Sonic The Hedgehog, Chronicles of Riddick, Chrono Trigger/Cross, Castlevania, Guild Wars, Kingdom Hearts, Battlefield 1942, The Elder Scrolls IV: Oblivion, og mange fler mens det ble vist klipp fra spillene på prosjektorskjermen som hang over orkesteret. Virkelig en helt utrolig kveld.

Like før det hele startet.

Litt nærmere bilde av scenen, fortsatt før det hadde startet.

Jeg synes det er flott at det finnes noe som dette, noe som bringer glede til alle som liker videospill og symfonimusikk. Symfonimusikk i seg selv bringer for meg minner om de gamle Disney-tegnefilmene og ikke minst Fantasia, som alle sikkert har hørt om.
Begge partene passer faktisk utrolig bra sammen. Symfonimusikk høres vel sjeldent dårlig ut, men jeg er veldig positiv ovenfor den gleden som utspredde seg inni meg da de forskjellige låtene ble fremført, og den gåsehuden man får når man hører eller ser noe som man virkelig har sansen for. Dere vet definitivt hva jeg mener.

Under Chrono Trigger/Cross-medley'en.

Jeg angrer virkelig på at jeg ikke tok flere bilder enn de fire som det endte med. Men jeg skal få passet på å ta flere bilder neste gang Play!-orkesteret kommer tilbake til Norge, som muligens kanskje skjer igjen om to år. Første gangen Norge fikk besøk av de var i 2007 på Electroworld-messen i Lillestrøm. Jeg skulle fått med meg det den gangen også.

Jeg beklager når det gjelder bildekvaliteten, da det eneste jeg hadde var mobilkameraet. Men hey, se! Mario var der!

Det var først da konserten var ferdig at ting skulle gå litt dårlig. Det ble gitt beskjed om at det skulle gå tre busser ned til Oslo S igjen. Og jo da, det gikk buss. ÉN.Som vi ikke kom på engang. De hadde også gitt beskjed om at de skulle ta flere turer, men det gjorde den ikke, nei. Så det endte opp med at vi gikk, for fot, helt ned til Oslo S, som overraskende nok ikke tok så lang tid man skulle tro. Og da tok man også det siste toget som i det hele tatt gikk, nemlig Lillestrøm-toget som dro klokken 01:10 og ankom Lillestrøm en drøy halvtime senere. Jeg kan si at det var ille å gå derifra og opp til Rælingen igjen, for ryggen klagde noe skikkelig på det. Men likevel var det jo gøy, siden  jeg og Hallvard snakket tull nesten hele veien.Og ja, nå som jeg sa det; ryggen har faktisk blitt enda verre siden sist uke. Det gjør skikkelig vondt etterhvert når jeg er ute og går, som ikke er så fryktelig sjeldent. Har faktisk hovnet opp nede i korsryggen - og man må jo selvfølgelig kjenne på det innimellom. Sånn er det bare. Så i morgen tidlig skal jeg til legen så jeg kan bli sykmeldt. Er ikke deilig å jobbe med ryggen sånn den er nå.

Så sånn er det.
Enn med dere?

Gøyhet (er det et ord?)

Til fredag skal jeg og Hallvard på Ekeberghallen og være vitner til PLAY! - A Video Game Symphony, som består av orkestermusikk av mange av de beste videospillene som noensinne er laget. Jeg gleder meg noe vanvittig.

Ellers har man sett en film som heter Pineapple Express, som faktisk var ganske bra. Oppdaterer om den senere; orker ikke nå siden jeg nesten ikke har kraft i tankegangen akkurat nå.

Enn så lenge;
en god natt til dere alle. :)

Nei, nei, nei...

Hello!! From Microsoft Award Team 2009!!! Congratulations!!!
We are Happy to inform you that your E-mail Account has won
you $1,000,000.00 (One Million Dollars) from the prestigious
Microsoft MSW MEGA JACKPOT LOTTO program held in UK.
Your lucky winning number falls within our Africa booklet
representative in West Africa as indicated in your play coupon,
In view of this, your $1,000,000.00 (One Million Dollars) cheque
would be released to you by our Fiduciary Agent in West Africa.
Please contact the claims director below for further details:

NAME: MR David Moore
Head, Winning Claims Dept.
Email: davidmoore328@gmail.com

You are to quote Your personal datas as specified below:

1.FULL NAMES:_2.ADDRESS:_3.SEX: 4.AGE: 5.MARITAL STATUS:
6.OCCUPATION: 7.TELEPHONE NUMBER: 8.COUNTRY:

Sincerely,
MRS. SUSAN LARS
Microsoft Promotion Team

Dette fant jeg i innboksen min i dag.
Det verste er at noen folk går på det. Merk deg det som er "bolded".
Vest-Afrika.
Hvilken republikk befinner seg i Vest-Afrika? Jo. Det er Nigeria.
Husker jeg så en dokumentar om det; mange Nigerianere som satt på et datarom og konstruerte falske emailer, akkurat som denne.
Uansett - dette er så usannsynlig som det går an.
Email-adressen min har selvfølgelig vunnet i et årlig lotteri som blir holdt i Storbritannia av Microsoft. Uten at jeg har meldt meg på eller noe.
Big surprise.
Tenk om jeg faktisk hadde vunnet én million dollar... DET hadde vært stas, det.
Gah...
Curse you, fraud.

My friend.

These are my friends.
See how they glisten.
See this one shine...
How he smiles in the light.
My friend.
My faithful friend...
Speak to me friend.
Whisper...
I'll listen.
I know, I know you've been locked
out of sight
all these years, like me
My friend...
well I've come home to find you waiting.
Home, and we're together!
And we'll do wonders.
Won't we?
You there, my friend?

Mmmm...
Jeg vil se Sweeney Todd igjen.

Rask skisse by yours truly

Solnedgang.

Tatt med mobilkamera siden jeg ikke kan finne kortleseren for øyeblikket.
Jeg må si at det likevel gjorde det ganske stilig med uklarheten.

At det går an.

Nå i de siste forbipasserende dagene har formen lurt meg trill rundt. Jeg tror jeg føler meg bra, og så viser det seg at jeg faktisk ikke gjør det. Forkjølelsen kommer og går som togene på Oslo S. Hodepinen deler samme skjebne, igrunn fordi den bare eksisterer fordi forkjølelsen gjør det.
Jeg takker dere, nesespray og paracet.
Var uansett på en fest hos Anders, som jeg kjenner fra videregående og som kamerat av Ståle, en grevlingkonge oppvokst i Sørumriket. Der var det både kjente og ikke-kjente, men det ble jo likevel en bra kveld, til tross for at jeg ikke drikker!

Resten av helgen har også vært flott. I går var Hallvard og jeg med pappa for å se på stereofotografi og 3D-film på Filmens Hus i Oslo. Konseptet er like fantastisk som resultatet. Det var innslag med landskapsbilder fra rundt omkring hele verden, virkelig stilige nærbilder av is (hvorav lydopptaket hadde blitt tatt opp ved selveste Nøklevann hvor jeg har vært flere ganger!), nærbilder av farget væske som treffer melk som resulterer i virkelig fargesterke plask, og et filmklipp fra et dansk barneprogram om universet.
Det var vidunderlig og virkelig noe man burde ha fått med seg.

Etter forestillingen var ferdig ble Hallvard og jeg sluppet av ved Oslo S for å ta en typisk tur innom Outland, mens pappa dro videre til Dubliner.
Da vi skulle ta Kongsberg-toget til Sandvika, syntes jeg at jeg så en kjent figur bortover på perrongen, og jammen var det ikke Ståle! Han og en venninne var på vei tilbake til folkehøyskolen deres i Sunnhordland.

Ellers har man sett ferdig første sesong av Flight of the Conchords, og sett 40-Year Old Virgin (som jeg har sett fra før av, men for lenge siden) og Stranger Than Fiction.  Sistnevnte var like bra som jeg forestilte den var, om ikke bedre. Will Ferrell gjør det skikkelig bra i rollen som Harold Crick, en revisor fra IRS, som plutselig våkner en morgen og hører en stemme i hodet sitt som forteller om alt han gjør. Det viser seg at han er hovedfiguren i en roman av Karen Eiffel, som er kjent for å alltid ha hovedfigurer som dør i slutten av bøkene. Se den. Se den!

Nå sitter man med blyanten i hånden, uten en anelse om hva som skal tegnes.

Typisk? Skulle bare mangle.

Har jeg glemt noe?

Who's laughing now?!

Føler meg litt bedre nå enn det jeg gjorde tidligere, så det er bra.
Jeg hentet mobilen min på service på vei hjem til Sandvika, noe som gjør meg veldig fornøyd. Nå blir det tegning og musikk, og kanskje litt Street Fighter IV, resten av kvelden.

Ha en videre fin kveld, følgere. :)

Sickness arrived earlier than expected.

I hele går kveld og i dag har jeg følt meg rettere sagt helt for jævlig. Hodepine, rennende nese og litt ør i kroppen. Hadde tatt en paracet eller to i dag tidlig om vi i det hele tatt hadde hatt det, men nei da, det er vi tomt for.
Dette stopper meg likevel ikke fra å gå på jobb. Jeg håper dette bare går over til i kveld eller morgenen. Da skal jeg nemlig ha fri som avspasering fra å ha jobbet på Rælingen UKM hele søndagen som var. Inn grytidlig til Oslo. Har ikke vært inne i Oslo så tidlig før, unntatt når man regner med å bytte tog for å komme seg fra Sandvika til Rælingen og vice versa, så det skal bli gøy. Har hørt at det er veldig deilig der da.

-Plutselig avslutning av innlegg-

Fremtiden - hva vil skje?

Nå for tiden tenker jeg mye på hva jeg egentlig skal gjøre med livet mitt; hva passer for meg? Burde jeg satse på et liv innen kunstens verden, eller burde jeg gi slipp på drømmene?

Selvfølgelig hadde det vært fantastisk med en kreativ livsstil som det. Det eneste er om jeg faktisk har evnene til å gjøre det bra. Fotografi, tegning, maling, you name it. Jeg driver med alle tre med ikke så jevne mellomrom. Tegning er min største lidenskap, men å leve av det krever et stort pågangsmot - ikke minst dedikasjon til å holde på med det flere timer om dagen. Selvfølgelig gjør jeg det nå også, men det er bare til fritidsbruk. Lever man av det, burde man ta det seriøst. Helst hele tiden.

Jeg kan oppsummere min tegnefortid med to ord: Hele livet. Barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, og videregående. I det siste har jeg sett tilbake på tegninger jeg har tegnet opp igjennom årene, og jeg liker ikke hva jeg ser. Men sånn er det jo; når man blir bedre i noe, og man ser tilbake på hva man selv har laget i fortiden, legger man mye merke til hva man har forbedret seg i. Hvert menneske som lever har i hvert fall én ting de er god i. For meg er det akkurat det. Tegning.

Men så kommer yrkesvalgene. Illustratør, concept artist, animatør, and so on. Hvorfor jeg lurer på dette er rett og slett ikke annet - jeg tviler på min egen evne til å gjøre det bra i den verdenen. Uansett hva du velger å bli, vil man trenge kontakter, og mange av dem. Man trenger en imponerende portfolio og et løfte om at man kan levere noe til en bestemt tid. Det siste kan variere litt, men det er ett av de viktigste punktene.

Tradisjonell tegning, altså papir og blyant, er noe som ligger svært høyt oppe i hodet mitt, i hvert fall. Nå til dags tar dataanimasjon skikkelig av. Det blir som den nye standarden, liksom. Det har holdt på i en del år, og mulighetene blir flere innenfor mangfoldet av programmer og tilbehør som forbedrer resultatet. Derfor virker det som at tradisjonell tegning kunne vært et bra valg - go against the flow. Noen må vise de unge i dag at det finnes noe utenom 3D. Jeg kan vedde på at det er mange på ungdomshuset som ikke har sett mange gamle Disney-filmer. No respect. Jeg elsker gamle Disney-filmer. Men ikke mange av de nyeste. High School Musical, for eksempel. Jeg har ikke sett de, men det vil jeg heller aldri gjøre.

Jeg blir ofte sittende på kjøkkenet og se på barna i barnehagen rett over veien når jeg er nede på ungdomshuset. De har ennå ingen bekymringer om hvilke valg de skal ta når de vokser opp. De er så heldige. Det er forresten den samme barnehagen jeg gikk i da jeg var liten, nå for 14 år siden.

"Drømmer skal ikke gå i oppfyllelse, for da er de jo nettopp ikke det - drømmer."

Hm...
kanskje jeg skal bli brannmann.

Jippi!

Tria Markers har ankommet!
32 stk. for til sammen 1.300,- som er helt genialt.
Her hjemme i Norge hadde det kostet like mye for 24 markers, men det var rimeligere å bestille rett fra Letraset sine sider. Riktignok ble verken toll eller moms inkludert, så om jeg også hadde måttet betale for det, hadde det blitt dyrere. Men likevel.
Jeg er glad. Veldig glad.

Fantastisk dokumentar + veeeeeenting.

Forrige fredag kveld så Hallvard og jeg en film kalt Waltz With Bashir på Vika Kino, som vi egentlig hadde tenkt å se under "Film Fra Sør" i fjor oktober. Den dagen vi skulle se den var det utsolgt, så vi fikk ikke sett den da. Men nå hadde den endelig vanlig premiere.
Dette er en israelsk animert selvbiografisk dokumentarfilm av Ari Folman, som følger ham på jakt etter viten om sin egen deltagelse i Libanon-krigen tilbake i 1982. Gjennom filmen får vi se Ari besøke sine kamerater fra krigen i håp om at de vet noe, hvorav de snakker om sine egne erfaringer og minner mens vi får servert scener fra deres perspektiv. Dette er en utrolig film i en sjanger som er ganske sjelden. I går kveld på Store Studio omtalte Jonas Gahr Støre denne filmen, og det kan du se her hvis du ikke fikk sjansen: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/161011
Anbefalt på det høyeste.

Nå om dagen venter jeg på mine Tria Markers jeg bestilte rett fra Letrasets webshop. Jeg betalte tilogmed mer for en raskere levering, så istedenfor å vente 1-2 uker, vil det kun ta 3-5 dager. Men likevel føles det ut som det tar inderlig lang tid. Uff.

Feiring + styggedom.

På lørdag som var nå var jeg og tre kamerater ute og "feiret" at jeg var tjue. Sammenkomsten var jo egentlig for det, men det virket ikke som det var det. Men det gjør meg ikke noe, siden det var gøy uansett. Jeg og Mats dro samtidig inn til Oslo og rett mot Outland, og tok samtidig noe å spise siden vi begge hadde spist veldig lite, mens Hallvard og Ole kom litt senere. Vi dro alle på Peppes Pizza like utenfor sentralstasjonen og spiste pizza. Typisk! Vi ble sittende lenge mens vi snakket om masse rart, som foreksempel Mats sin erfaring av den første måneden i militæret. Rakkerfant. Han hadde perm fra torsdag morgen til søndag morgen. Så nå er han tilbake på "basen".
Uansett; når kvelden nærmet seg skikkelig kveld dro vi tilbake innover mot Lillestrøm igjen, da vi plutselig bestemte oss for å gå fra Strømmen istedenfor. Men Mats måtte videre til Lillestrøm fordi han skulle ta buss derfra, så vi sa hadet til ham og gikk ut av toget. Det var skikkelig kaldt ute, og det tok en stund før vi var hjemme hos Ole; vi gikk til Løvenstad og tok da turen gjennom skogen så vi havnet oppe i feltet der han bor, og der ble vi i ca. en time før Hallvard og jeg ble hentet av faren min.
Siden da har alt gått i sin vanlige rutine, bortsett fra at det nå er vinterferie så ungdommene kommer og går litt friere.
Jeg har ikke ferie.


Det er noen på ungdomshuset som liker å sette på dårlig mainstream trance-musikk mens de spiller Counter-Strike. Selv kunne jeg godt klart meg veldig bra uten trance-musikk.
Virker som om det er alt de hører på; trance, dårlig rap og R'n'B. Grøss.

Tjue.

Dagen kom endelig. Dagen jeg har fryktet i de siste to ukene. Den dagen jeg ble tjue. Teknisk sett var det nå i går fordi tiden passerer mens jeg skriver her, og jeg tar noen unødvendige pauser mens jeg skriver. En liten uvane jeg alltid har hatt.

10. februar, 1989, rundt sju over fire på ettermiddagen, ble en liten gladgutt født på Lørenskog Sentralsykehus. Han hadde knallrødt hår.

Det har jeg forsåvidt ikke nå lenger. Heller mørkebrunt, som forsåvidt blir lysere brunt om sommeren. Men det er selvfølgelig bare solen som forårsaker det. Skulle bare mangle at jeg hadde rødt hår fortsatt. Er ganske unikt, egentlig. Men personlig foretrekker jeg min egen hårfarge. Liker det sånn!

Tjueårskrisen, som jeg engstet meg litt for, ble ikke så verst allikevel! Sant nok er jeg ikke lenger tenåring, men det har jo sine lyse sider. Men hvilke? -humrer- Nei, si det. Uansett er det jo ganske morsomt å tenke på at man er såpass gammel nå. Halvveis til førti.. som får det til å høres veldig gammelt ut.

Helgen, som jeg snakket om tidligere i det forrige innlegget, var en suksess. Jeg og Hallvard tok oss en kinotur på lørdag for å se en film kalt "Synecdoche, New York", eller "New York i et nøtteskall" som den så oppfinnsomt heter på norsk. Bra jobba. Den er regi-debutten til Charlie Kaufman, som også er manusforfatter til filmer som "Being John Malcovich" og "Eternal Sunshine in a Spotless Mind". Den handler om Caden Cotard, en teater-regissør, som lever et ganske kjedelig liv, med lite motivasjon i jobben hvorav det nyeste stykket hans ikke ser ut til å være særlig spennende. Men så får han plutselig et stipend på masse penger, og da bestemmer han seg for at han vil lage et stykke som skal forandre verden. Igjennom filmen ser vi også at han får litt sære sår rundt omkring på kroppen sin. Byller i ansikt og på legger, samt andre ufristelser. Filmen blir etterhvert merkeligere og merkeligere, til det tidspunktet der lite ser ut til å gi spesielt mye mening i det hele tatt. Den er verdt å se, virkelig.

På søndag dro Trond, en klassekamerat fra videregående, en annen som heter Morten, og jeg, til Sverige for å bruke tiden fornuftig, eller kanskje ikke. Det var lystig lag i bilen, og alt gikk så bra som det bare kunne. Ble på en måte en harrytur, men jeg hadde ikke sett Trond siden juni i fjor, da sisteåret på videregående var over, så jeg kunne jo ikke avslå det. Jeg synes det var hyggelig. Det gjorde vel vi alle.

Ellers har jeg fått bursdagsgave jeg ble veldig fornøyd med - nemlig et 2-3-kvelders kurs med en concept artist ved navn Fredrik Dahl Tyskerud. Jeg gleder meg virkelig til å sette igang med det!

Så inntil videre, alle sammen, ta det med ro og følg dagene som de kommer. Det kan ikke gå galt slikt!
Sjallabais!

Sliten.

Jeg orker ikke å blogge nå. Likevel gikk jeg så langt for å si at jeg ikke orker. Så hyklersk. Men det kommer vel i morgen. Helgen har vært morsom, så jeg har lyst til å skrive noe. Men det får vente til jeg faktisk har krefter.

Agh, nesten bare én dag igjen..

Temmelig tomt

Hva skal jeg si for noe? Det skjer veldig lite for tiden. Tanker strømmer fram og tilbake, men bare noen få forblir. Jeg låses fast i en verden hvor jeg selv er hersker, hvorav ansvaret for hva som skjer i livet mitt kommer til å forbli mitt. Hvis det hadde skjedd mer enn det det gjør nå.

Noe som faktisk var ganske kult var jo helgen som nettopp har passert. Jeg og Hallvard hadde seriemaraton hjemme i Sandvika, og det fikk tiden til å fly. Men man blir lei av å se på det samme hele tiden, selvfølgelig, så vi byttet mellom hva vi så på. Ellers var vi en tur på Sandvika Storsenter for å lete etter CDer, og deretter.. gå rundt og se etter andre ting som vi egentlig ikke trengte. Ble jo litt matingredienser på Supra, og det lønnet seg!

Den nye mobilen min, Sony Ericsson W750i, er på service. Kontakten mellom de ulike tilkoblingsledningene og mobilen har lettere sagt feilet. Så det betyr i basis ingen lading, ingen musikk gjennom headset, etc. Det er synd, men jeg håper "de" (Lefdal) får fikset det. De kunne ikke garantere noe.

Ellers? Nei, jeg tegner en god del. En hel del. Men lite blir jeg fornøyd med. Spiller gjør jeg også for den saks skyld, men det er bare gøy og gir meg flere idéer. Jeg tar bilder sjeldnere enn det jeg burde. Tatt fram keyboardet (ikke PC-keyboard... instrumentet) mitt har jeg også gjort. Tenkte det var på tide.

Jeg begynner å bli temmelig lei kulden som raver omkring her ute. Det har jo vært ganske greit i det siste, men plutselig blir det kjempekaldt igjen. I dag tidlig var det ti minusgrader ute, noe som får både knær og kjeve til å skjelve. Huttemegtu.

...

Tenker jeg tegner litt. Er i sykt tegnehumør.

Holy shit, tiden flyr.

Har ikke blogget på en uke nå. Kanskje på tide.
På torsdag forrige uke, rundt klokken elleve, dro jeg ned til Lillestrøm for å ta en tur på jobb- og utdanningsmessa som befant seg på Norges Varemesse 13.~15. januar. Jeg visste en venninne ved navn Silje kom til å befinne seg der siden hun representerte folkehøyskolen sin sammen med to andre elever, så det var ganske så hyggelig.
Jeg fant også noen skoletilbud som jeg muligens kunne tenke meg i fremtiden. Asker Kunst & Design College var ett av de.

Heh...
Ellers har jeg sett en del filmer i det siste. Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull og Wall-E er bare noen eksempler. Jeg hadde hørt mye snakk om den siste Indiana Jones-filmen og hvordan slutten ødela alt, men personlig synes jeg det funket helt bra, selv om det blir litt for Sci-fi når det er snakk om Indiana Jones.
Mens Wall-E... herregud, som jeg elsket den filmen. Robot- og fremtidsdesign er jeg stor fan av, og handlingen var genial. Noen plot twists, men det gjorde det bare bedre. Det er en film jeg anbefaler sterkt. Og mens man er i gang, er det lurt å skaffe seg double disc-versjonen. Masse ekstramateriale som enhver Pixar-elsker burde få med seg.

Ahh..
Skal bli deilig med helg nå. Bare slappe av, med masse tegning!
Take it easy, guys!

Hvor ble det av Strømmen?

Kjære bloggen min. (Jeg måtte bare. -ler-)
Gårsdagen gikk ikke som forventet - heller mye bedre!
Rundt to/tre-tiden i går ettermiddag fant både jeg og Hallvard, en kamerat av meg som bor rett nedenfor der jeg bor, ut at vi begge kom til å kjede oss på kvelden. Han hadde ingen planer, og det hadde ikke jeg heller. Så vi bestemte oss for at han skulle komme ned til ungdomshuset når skiftet mitt var over, for å så bevege oss bortover mot Strømmen via Lillestrøm - som er et godt stykke, men pyttsann! Det skal ikke stoppe oss!
Aldri godt å si hva som skjer når vi er ute og går; mest fordi vi faktisk ikke legger ordentlige planer. Vi tar det som det kommer, og det pleier faktisk ikke å gå så ille.
Hallvard blogger forresten han også, hvorav bloggernavnet hans er HALL Xterior (eller bare HALL). Du finner ham på http://woodglasscup.blogspot.com.
Ivrig film- og hiphopfan, skriver egne tekster, og har også en egen bruker på Filmweb der han anmelder filmer. Vi jobber også på en tegneserie sammen: han skriver manus og jeg tegner.

Hallvard, ja.
Skikkelig bajas.

Jeg kan ikke beskrive hvor deilig det er å gå rundt omkring ute. Spesielt hvis det er mørkt. Det forandrer hele perspektivet av hvordan jeg ser på verden omkring meg. Jeg er vel ikke den eneste som synes at alt virker helt annerledes når det er mørkt?
På vei bortover mot Strømmen stoppet vi innom Roma Brus Shop, som det heter. (Argh...)
Jeg kjøpte med Roma-saften, som jeg faktisk ikke har smakt siden barnehagen, og det er lenge siden. Altfor lenge. God saft!
Etter det tok vi en bitteliten tur innom Strømmen Storsenter for en lekkasjemanøvering, etterfulgt av å bare gå rett ut av senteret igjen siden vi måtte finne oss noe å spise. Charlie's virket som et passende sted, og der spiste vi godt og passe lenge.

Mette og gode gikk vi tilbake til Storsenteret for å bruke opp den siste tiden, sjekke innom for eksempel GameStop og Spaceworld, før vi bestemte oss for å gå hjemover mot Rælingen igjen.
Og i dag skal vi ta en titt på tegneserien igjen, samt se en film eller to. Så det blir en bra dag i dag også!

What I do when I do it.

Jeg sa jeg skulle si hva jeg jobber med, og nå gjør jeg det.
Jeg er sivilarbeider. Startet den 26. august i fjor, og har holdt på til nå. Dimmedatoen min er den 25. august i år, så det er fortsatt åtte måneder igjen av tjenesten min.
Grunnen til at jeg ble sivilarbeider er på grunn av pasifisme, så militæret fristet ikke så veldig mye, kan du si.

Jeg jobber på Aamodt Ungdomshus som en ungdomsarbeider, noe som kanskje kunne ha forandret mening om hva jeg vil gjøre i fremtiden, men tegning og animasjon vil jeg ikke gi opp siden det er en hobby. Hvem vil vel ikke gjøre hva de liker å gjøre? Jeg bruker veldig mye tid på dette, så hvorfor jeg skal gi opp det ser jeg ingen grunn til.

Ellers? Tja, si det. Det er hyggelig å jobbe her. Bare en tjue minutters spasertur hjemmefra, så det er jo et stort pluss.

Hurra!

Virker som om det er en framtid for laptopen min allikevel.

Åpnet opp hele laptopen i går og støvsugde vekk "unødvendig støv", CD-ROMen funker igjen etter å ha fiklet rundt med den i... ett minutt eller noe, og så videre.

Windows Update funker også, takket være faren min som har litt mer (eller en hel del) peiling på dette en jeg har, så jeg har lastet ned de nyeste oppdateringene (tror det er de første vellykkede oppdateringene siden tidlig 2008.)

Ahhh.

Deilig. 

...På tide å gå på jobb. Hva jobber jeg med? Det kommer senere.

Mornsann!

Here goes.

Siden det er så veldig mange som blogger nå for tiden, var det bare et spørsmål om tid før jeg selv startet. Hei, det er jo en bra måte å bruke tid på.

Uansett.

Jeg har hatt lyst til å blogge en stund nå, men jeg har vel bare ikke tatt initiativet til det.
Før nå, da. Så nå skal det bli min utfordring å holde denne bloggeloggen oppdatert, og det håper jeg selv at jeg skal få til.

Såå...
Det er vel alt for nå. Ja.